Verden blir mer og mer globalisert og det har utviklet seg til å bli et stort problem for miljøet. I verden i dag er det mye handel over landegrensene. En effekt av økt global handel er økte miljøproblemer. Den økende handelen i dagens samfunn er et resultat av mer spesialisering. Varene blir fraktet over store deler av verden. Økt transport av varer og mennesker gir økte klimautslipp. Det har begynt å vise seg tegn på globale begrensinger på grunn av økt folkemengde og økonomisk aktivitet. Det største problemet har vært klimaendringene, men overfiske og den tropiske regnskogen er også internasjonale problemer som blir stadig viktigere. Fattigdom har blitt et økende problem, og det er vanskeligere å utslette enn det mange tidligere trodde. Økonomien i utviklingslandene henger mer sammen enn tidligere. De fattige landene blir sterkt preget av miljøproblemene, en grunn er at smitte og nye arter spres raskere og dette kan slå svært negativt ut i disse miljøene. Et eksempel på dette er ku galskap som er svært alvorlig.

Hovedårsaken til miljøproblemer er rikdom og ikke fattigdom. Industrilandene er med på å forsterke miljøproblemene i utviklingslandene. Det har også vært en endring i økonomien, og selskapene tenker annerledes i dag vedrørende sin aktivitet enn det de gjorde for bare noen år siden. Dette fører helt klart til økte miljøproblemer. Globaliseringen har økt produksjonen og gjort det enklere for forbrukerne og få tak i varene. Utviskingen av markedene har omtrent ført til at det kun er et marked i dag, og sånn var det overhode ikke før. Fordelingen i verden er skjev, men selv i Afrika har den økonomiske aktiviteten økt. Flyselskapene og andre slags transporter har som følge av bedre teknologi og bedre rammevilkår for transportbransjen blitt billigere, og på lik linje har nesten all næring blitt billigere å produsere. Store selskaper utnytter seg selvfølgelig av dette og legger press på de landene de utfører sin næring i når det gjelder forurensning og utslipp. Som følge av globaliseringen er det mange land som føler de er nødt til å tillate forurensning. Det stilles også økende krav til hver enkelt nasjon og område, som følge av globaliseringen. Men det er også et motsatt problem, at det er ulike krav i ulike land til utslipp.
Men globaliseringen er på langt nær bare negativt. I en rekke land som for eksempel Kina og India har store deler av befolkningen fått det bedre økonomisk. Sånn som Norge har tjent masse penger på globaliseringen i forbindelse med oljen. Inntektene våre har blitt 10 % høyere. Grunnen til at det er noe negativt med globaliseringen er jo at det går utover miljøet. I dagens samfunn har vi et bruk og kast samfunn, noe som sier oss at den økonomiske utviklingen har kommet inn på feil spor. Konsekvensen av dette er at produksjons og forbruksystemet gir en økt bruk at naturressurser og utslipp av helse og miljøskadelige stoffer. Dette skaper en skjev fordeling siden vi vet at naturen har ubegrensede ressurser. Økonomien og naturen henger nøye sammen som en uatskillelig helhet. Helst skal jo all økonomisk virksomhet ta hensyn til naturen, men dette er ikke tilfelle i dag. I dag er vi besatt av hva vi kan tjene på ulike naturressurser, men dette er ikke heldig for naturen eller menneskene i senere tid. For at vi mennesker skal leve godt på jorden er vi nødt til å ta hensyn til naturen. Naturen er en del av oss, og den skal ikke brukes til alle slags ulike formål. Vi ønsker jo alle å ha en økonomisk virksomhet som gir oss de godene vi har behov for, men dette må være innenfor de rammene naturen tåler.

For at vi skal klare å ta vare på naturen er det derfor viktig med internasjonale avtaler. Vi som forbrukere må være nøyere med å utnytte de ressursene vi har bedre, og ikke sløse så mye. Vi må snu utviklingen til den riktige retningen igjen, ved blant annet å ta bevisste forbrukvalg. Det bruk og kastesamfunnet vi har nå har ikke bare en negativ virkning på miljø og samfunn, men også på økonomien. Den største oppgaven økonomien har er å utnytte de begrensede naturressursene på en effektiv måte. Avfallsmengden er i dag like raskt stigende som forbruket av naturressurser, og vi må få utnyttet disse ressursene bedre før de er helt oppbrukt. Klarer vi dette er det mulig å drive en økonomisk virksomhet uten å skape for stor naturbelastning. Ønsker vi at de fremtidige generasjonene skal ha det like godt som oss er vi nødt til å redusere forbruket vårt. Dette kan gjøre at ressursene blir bedre fordelt globalt og det vil skape mindre miljøproblemer. Hadde utviklingslandene skapt en industri som ligner på den som preger vår del av verden i dag, ville de globale miljøproblemene økt dramatisk!