Først litt teori/begreper:
Hva er proteksjonisme?
Proteksjonisme er en økonomisk politikk som begrenser handelen mellom land ved å bruke ulike virkemidler. Slike virkemidler kan være: høye tollsatser, kvotebegrensinger og statlige bestemmelser som konsentrer seg på innenlands handel. Proteksjonisme er en motsetning til frihandel, hvor det ikke er noen hindre for handelen.
John Monks generalsekretær i Europas Faglige samorganisasjon: I talen sin pekte han på at det var USA og Roosvelt som startet den proteksjonistiske politikken før andre verdenskrig og at det var også tegn i dag.

– Det tydeligste eksempelet er ikke fra Europa. Det er fra USA. Der kongressen har vedtatt en «kjøp amerikansk»-kampanje, og at ingen av pengene fra amerikanske skattebetalere i de store redningspakkene skal bruke til noe annet enn å kjøpe amerikanske varer.
Så du ser en stor internasjonal proteksjonistbølge komme?
Jeg ser den komme med mindre verdens ledere og Europas ledere blir enige om hva som er lov å kjøpe og hva som ikke er lov til å gjøre. Noe må gjøres. For proteksjonisme vil redusere verdien av verdenshandelen, mener Monks.
På grunn av finanskrisen ville flere land konsentrere seg om å redde egne bedrifter og vil da legge høyere tollsatser på produkter fra utlandet. Slik at vi bruker egne bedrifter isteden for utenlandske.


Hva er frihandel?
Åpne opp for at alle kan handle med alle og at det ikke skal være noe som helst slags hinder.
Noen eksempler på handelsbarrierer er:
Fjerning av toll, slik at importvarer ikke blir dyrere. Toll brukes til å beskytte næringer i landet, men hindrer andre land- for eksempel u-land. Allikevel så kan oppfostringstoll hjelpe bedrifter i oppstartsfasen, slik at de ikke skal bli utkonkurrert av store utenlandske bedrifter.
Mengderegulering: fjerne kvoten på importvarer, slik at man kan importere så mye man vil.
Tekniske handelshindringer: Myndighetene setter krav til egenskapene til en vare, for å hindre konkurranse fra utenlandske bedrifter. Dette hindrer handel fordi land har forskjellige krav. Har et land høyere krav vil ikke andre kunne importere.
Disse tiltakene gjør at importen synker.
Styring av oppdrag: Man kjøper innenlandske varer selv om de utenlandske varene er dyrere. Dette svekker konkurransen og varene blir dyrere.
Subsidier: Noen bedrifter får subsidier fra Staten fordi nedlegges de kan et helt lokalsamfunn rammes. Dette kan slå dårlig ut for fattige land. De har ikke samme skattegrunnlag og blir tapere.
Hvorfor bør vi ha frihandel og ikke proteksjonisme?
Det er mer effektiv utnyttelse av ressursene, økt økonomisk vekst i alle land, spredning av teknologi, økonomisk avhengighet/samarbeid mellom land minsker risikoen for krig. (Komparative fortrinn).
I artikkelen kommer det frem at frihandel bør skje fordi flere land får økonomisk vekst.
De negative sidene ved frihandel:
Fører til forurensing på grunn av økt produksjon, mer transport og svekket selvstendig miljøpolitikk. Dette kommer ikke så godt frem i artikkelen der Doksheim han fremmer industri fremfor jordbruk og at dette fører til økonomisk vekst.
Dette handlet artikkelen vi leste om:
Frihandel og ikke proteksjonisme i forhold til teorien:
I denne artikkelen utrykker Marius Doksheim sin holdning til frihandel og proteksjonisme. Han er ikke enig med Erik Reinert som mener vi må lytte mer til Keynes ideer. Reinert mener at økonomenes tro på perfekt konkurranse er ønsketenking og at det er behov for proteksjonisme. Spesielt i u-land.
Det Doksheim og Reinert derimot er enige om er at u-land må satse på økt industri, men Reinert mener at dette må gjøres gjennom proteksjonisme, mens Doksheim har tro på det frie marked. Han innser at markedene ikke er perfekte og at det ikke er ubegrenset med styrtrike investorer, men erfaring viser at frihandel har gitt gode resultater.
Irland blir brukt som eksempel i artikkelen. Reinert viser til at Keynes ga råd til Irland om å satse på selvberging og proteksjonisme.. Irland var på den tiden fattig og Reinert mener det samme må gjelde for fattige u-land i dag. Keynes sa også at Irland var for lite til å være selvberget, men det nevner ikke Reinert.
Irland innførte allikevel en proteksjonistisk politikk og opplevde en liten vekst fra 1930 til 90-tallet. Da gjorde landet slutt på mye av proteksjonismen og landet har de siste årene blitt ganske rikt. Dette mener Doksheim er et bevis på at frihandel gir økt vekst.
Proteksjonister hevder at alle land som har blitt rike beskyttet sine egne bedrifter i oppstartsfasen, men det viser seg at alle land, både rike og fattige, har gjort det samme. Doksheim mener at land ville vokst mye fortere om det hadde åpnet for fri handel tidligere.
Doksheim mener som sagt ikke at frihandel er det eneste riktige eller viktige, men at det gir bedre resultater enn proteksjonisme. Derfor må vi fjerne våre handelsbarrierer og dermed sørge for økt vekst i fattige land.
Det er også viktig at U-landene får velge sin egen politikk. Noen vil lykkes, mens andre vil feile og det er viktig å være underveis.

Hvordan kan teori og artikkel knyttes opp mot hverandre?
Artikkelen knyttes opp til teorien ved at den fremmer frihandel og at dette vil hjelpe u-land til å komme inn i markedet. Men den diskuterer ikke de negative sidene så godt, fordi det er en liberal tekst. De vi har presentert tidligere ved hjelp av teori. I boken får man også inntrykk av at frihandel er best for økt vekst, men boken beskriver andre ulemper bedre for eksempel ved at det kan føre til større inntektsforskjeller.