Direkte og indirekte inngrep i markedet

Vi ser en klar sammenheng mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer. Som mye omtalt står verden i dag ovenfor et stort miljøproblem. Derfor må det bli satt i gang foretak for å forhindre disse miljøproblemene for å få en bærekraftig utvikling. Med bærekraftig utvikling mener vi at det skal skje en utvikling der dagens behov blir tilfredsstilt uten at det går utover mulighetene for fremtidige generasjoner til å få dekket sine behov. Myndighetene kan derfor sette i gang en rekke tiltak. Det finnes to prinsipielle måter å løse miljøproblemene på. Vi har da direkte og indirekte inngrep i markedene. Disse skal da være med på å regulere forurensningene. De direkte virkemidlene er enklere å definere enn hva de indirekte er. De indirekte virkemidlene kan være holdningskampanjer, strategi for løsning av miljøproblem, framtidsmål og lover innenfor politikk og bedrifter. Direkte virkemidler kan for eksempel være lover som regulerer forurensningene. Blant annet utslippskvoter eller forbud mot utslipp. I Norge gir myndighetene bedrifter direkte forbud mot utslipp av en del stoffer, samt utslippstillatelser, slik at utslippet av giftige stoffer blir begrenset.

De kan også ta i bruk økonomiske virkemidler. Det vil si at det blir oppfattet som økonomisk fordelaktig for hver enkelt aktør å opptre miljøvennlig. Eksempelvis har vi panteordninger, avgifter og skatter. Foreløpig har vi ingen globale lover eller avgiftssystem som er felles. Det nærmeste vi kommer er Kyotoavtalen. Dette er nødvendig for at hele verden skal kunne kutte sine utslipp. Til nå har det kun blitt satt lover og avgifter innad i hvert enkelt land. En virkning av skatter og avgifter vil føre til at en bedrift vil rense utslippet hvis det koster mindre å rense det, enn å betale en avgift for å få lov til å slippe ut stoffet. Som i dette tilfellet er utslippene eksterne virkninger. Ved å innføre en avgift som i verdi svarer til den eksterne virkningen, oppnår myndighetene en rett markedsløsning.




[Hagen,2008:116] Denne figuren viser hvordan myndighetene oppnår rett markedsløsning

Kilder:
Bøhmer og Hagen (2008). Samfunnsøkonomi 2. Gyldendal. Utgave 1. Oslo.