Direkte virkemidler er tiltak som direkte påvirker miljøutslippene, for eksempel igjennom utslippskvoter eller såkalte Co2 kvoter. Dette er i teorien en tillatelse til å slippe ut miljøskadelige gasser, og en kvote gir en tillatelse til å slippe ut ett tonn Co2 på ett år. Disse kvotene er noen ganger delt ut av staten gratis, andre blir auksjonert/solgt ut. Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt ca 50 millioner FN godkjente kvoter årlig, og disse skal dekke deler av utslippene våre. Men hva er poenget med disse kvotene om vi får de utdelt gratis? Kvotene Norge har fått tildelt er ikke nok til å dekke det utslippet vi har i dag. Dette betyr at bedrifter, som er kvotepliktig for eksempel gasskraftverket CO2-Norway, er enten nødt til å redusere utslippene sine, eller kjøpe kvoter av andre bedrifter for å kunne følge forskriftene. På den andre siden er det faktisk mulig å tjene penger på disse kvotene, om bedriften reduserer utslippene sine, da bedriftene kan selge kvoter til andre bedrifter. Privat personer er ikke pliktig til å kjøpe kvoter, men det er mulighet for dette om man har lyst til å bidra litt for en renere verden. Ved salg av kvoter til privat personer forsvinner kvoten ut av systemet, og dermed vil det bli sluppet ut ett tonn mindre Co2 det året, fordi det blir en kvote mindre tilgjengelig for industrien.
Det finnes også en annen type miljøkvote, disse er kalt CDM-kvoter. CDM står for Clean Development Mechanism, og heter på norsk Den grønne utviklingsmekanismen. Dette er kvoter som bedrifter kan skaffe seg ved å investere i u-land. Disse investeringene kan for eksempel være prosjekter som reduserer klimautslipp i det landet de investerer i. Styret for CDM-kvoter gjennomfører strenge kontroller før de eventuelt gir ut slike kvoter. Det er begrensinger på hvor mange slike kvoter en bedrift kan ha, dette skyldes at man ønsker at de fleste foretakene skal gjøres i området bedriften tilhører.

Det er mange argumenter for og i mot slike miljøkvoter. Det er ingen sikkerhet mot at rike land kjøper billige kvoter av u-land og selger dyrt til andre land. Det er også mulighet for korrupsjon i u-landene, hvor de som sitter ved makten kan ta mye av inntjeningen på disse kjøpene og salgene i egen lomme. På denne måten kan Kyoto-avtalen tjene rike land, som misbruker retningslinjene og vedtakene, noe som ikke var målet med en slik avtale. En fordel av denne avtalen er at det er nå lettere å beregne en pris på Co2 utslipp, noe som gjør det enklere for bedriften å ta beslutninger angående ny teknologi for eksempel. Det er ingen tvil om at det til sist handler om penger, og om hva som er til bedriftenes beste og ikke miljøets. Dette markedet er blitt et stort marked, med mange aktører og mye penger, og kan være vanskelig å drive i realiteten, uten at noen misbruker makten man kan få med rettighetene fra Kyoto-avtalen.

Miljøkvoter kan kjøpes her

Andre virkemidler er forbud mot utslipp. Dette kan være forbud ved å produsere ved spesielle metoder, forbud mot å ha utslipp av spesielle miljøskadelige utslipp eller reguleringer av utslipp på en viss menge miljøskadelige gasser. På denne måten kan regjeringen hindre overbruk av ressursene.
Disse forbudene og reguleringene kan påvirke prisen og etterspørselen på et produkt, for eksempel olje og et forbud mot utnyttelse av det. Dette er et litt urealistisk eksempel i dag, men kan kanskje være realistisk i fremtiden om miljøutslippene våre forsetter å stige, og oljereservene våre begynner å ta slutt. Hvis myndighetene hadde vedtatt en lov som hadde forbudt en hver utnyttelse av olje, ville etterspørselen etter oljen nærmest forsvunnet over kort tid, fordi oljen er dermed ubrukelig. Når etterspørselen etter et produkt faller, blir prisen også satt ned i håp om at flere vil kjøpe produktet. Det motsatte vil skje med substituttene, altså produkter som dekker de samme behovene, men ikke er like. For eksempel om oljen hadde blitt forbudt, ville elektrisitet blitt mye mer etterspurt. Dette kan begrunnes med at alt av transport som baserer seg på drivstoff produsert av olje ville stoppet opp, og man måtte ha brukt elektrisitet som ”drivstoffet” på bilen. Dette ville ført til at etterspørselen steg voldsomt, og tilbyderne ville ha satt opp prisen.
Direkte virkemidler er mer brukt enn indirekte virkemidler, globalt sett, men utviklingen i dag viser til en trend som viser mer bruk av indirekte virkemidler, som for eksempel økonomiske virkemidler.

external image nature.png

KILDER:
http://www.ung.no/nyheter/2026_Hva_er_klimakvoter.html

http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=3583

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1794162.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1601380.ece

Oliver Kielland