Samfunnsøkonomisk gode klimatiltak

Det er mange tiltak som vil bidra til å senke forurensing og klimautslipp, men hvor villige er vi egentlig til å prioritere miljø? Mange tiltak som ville bidratt i kampen mot global oppvarming vil aldri komme opp til vurdering siden de går utover samfunnet på lite populære måter. Flere av tiltakene fører ikke bare til fordeler for miljøet, men til fordeler for samfunnsøkonomien.

Et generelt prinsipp i både norsk klimapolitikk og i EUs klimapanel er at de som forurenser betaler. Dette ser vi er gjeldene i kvotesystemet og i avgifter som bensinavgiften. Allikevel er det flere lover som motvirker denne regelen og det er nettopp dette klimatiltakene vil gjøre en slutt på. Grunnen til at dette er lite populært er at endringene er for ekstreme og vil ødelegge goder. Siden tiltakene har så sterke motstandere i samfunnet, vil de være vanskelig å gjennomføre. I tillegg vil ikke politikere komme med forslag som vil gå ut over velgerne. Da vil de miste støtte og dermed stemmer.

Her følger noen av tiltaksforslagene:

Avskaffe taxfree-ordningen

Taxfree-ordningen gjør det mer attraktivt å reise på flere måter:
- Det er billigere å kjøpe varer på Taxfree enn hjemme.
- Reisesteders taxfreeinntekter gir dem muligheten til å senke prisen på selve reisen.
- Å kjøpe på taxfree kan gi noen en tilfredsstillelse utenom det økonomiske. Dette kalles en positiv Harry-effekt.

Det er ingen tvil om at taxfree-ordningen fører til økt reising dette fører igjen til økt forurensing i tillegg til at det er ulønnsomt for verdens stater. Kjøper man en vare på taxfree mister hjemlandet momsinntekter på den varen
Grunnen til at denne ordingen allikevel ikke vil bli fjernet er at den tross alt er høyst populær og at folk flest dermed vil stemme imot et slikt forslag.

Urbanisering av bosetningen

I Norge føres det en aktiv politikk for å sikre en desentralisert bosetning. Dette koster staten milliarder av kroner som kunne vært brukt på andre og mer miljøvennlige tiltak. Staten betaler blant annet 1,5 mrd kroner på lokalferger i så kyststrøk for at de kan holde prisen nede på reisene sine. Disse fergene forurenser

Undersøkelser viser at utslipp per innbygger er betraktelig lavere i tettbygde strøk. De største byene ligger under halvparten av landsgjennomsnittet for personlig utslipp. På steder der innbyggerne bor tett er nemlig avstandene mindre og kollektivtrafikken er mer effektiv. Dessuten er en byleilighet ofte mye mindre enn en stor går på landet, og mindre energi er nødvendig for oppvarming.

Selv om det er få økonomiske insentiv for å desentralisere jobber alle partiene med det. Dette er av hensyn til kultur og tradisjon. De er redde for at landet skal bli liggende øde, men dette vil uansett ikke skje. Hvis staten trekker seg ut av saken vil "den usynlige hånd" sørge for at det alltids blir noen igjen. Jo flere bønder som drar, jo større blir behovet for varer fra gårdene og jo mer lønnsomt blir det å være bonde. Problemet er at ingen tør å komme med et forslag som dette.

Køprising

I Norge tilsvarer bilavgiftene ca 3 ganger så mye som staten bruker på veinettet, men dette er på kjøp og bruk av bilen. Hadde avgiftene vært rettet mer mot kø ville det gitt miljøet flere fordeler.
- Det blir mer attraktivt å bruke kollektiv trafikk
- Det blir mer lønnsomt å jobbe hjemme.
- Det oppmuntres til å dele bil
- Det oppmuntres til å bo nærmere jobben.

Motstanden mot dette forslaget består i at politikere vil miste popularitet ved å komme med et forslag som fører til utgifter for velgerne